Узелок на память

ПРАВА ребенка. Закон

пока сохраню текст на норвежском. Перевод будет позже. Надо знать Закон о правах ребенка и требовать в суде исполнения его барневерном.

Barns rettigheter - viktig å vite i møte med barnevernet.

RUNE FARDAL·23 АПРЕЛЯ 2016 Г.

Barns rett til medvirkning i sin egen sak er styrket.

Denne rettigheten er nå nedfelt Grunnlovens § 104. I bestemmelsens første ledd, andre punktum heter det at barn: «…har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.»
Grl. §104, første ledd er ment som en innarbeiding av retten til medvirkning nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 12. I henhold til artikkel 12 skal partene «… garantere et barn som er i stand til å (…) danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.».
Inkorporering av barnekonvensjonen i norsk rett i 2003 gjennom menneskerettsloven, endringer i barnevernloven av 1992 og innarbeiding av artikkel 12 i Grunnlovens §104, er rettslige endringer som har bidratt til et sterkere aktørperspektiv for barn og unge.
Barnekonvensjonens og barnevernlovens bestemmelser om barns medvirkning må tolkes i lys av prinsippet om barnets beste, som skal ligge til grunn for alle vedtak som gjelder barn (Haugli, 2008). Dette følger også av endringene i Grunnlovens §104.
I bestemmelsens annet ledd følger det at: «Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.».
Barns rett til medvirkning må sees i sammenheng med deres rett til beskyttelse. Prinsippene i FNs barnekonvensjon organiseres i noen sammenhenger ut fra på engelsk tre p’er: «provision» (forsørgelse), «protection» (beskyttelse) og «participation» (medvirkning eller deltakelse). I vestlige land har særlig en tvetydighet mellom beskyttelse og medvirkning vært diskutert (Lidén 2004). Nyere litteratur argumenterer imidlertid for at man ikke må sette noen av disse tre prinsippene opp mot hverandre, men heller se dem som gjensidig avhengige (Davies, 2011).
Foruten i Grunnlovens § 104, er barns rett til medvirkning nedfelt i barnevernloven, i forvaltningsloven (§ 17) og i forskrift om medvirkning og tillitsperson (heretter betegnet som «forskriften»). Det følger av barnevernloven § 6-3 at et barn «… som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.».
I 2014 ble det innført en generell, overordnet bestemmelse om barn og unges medvirkning i barnevernloven jf. § 4-1, annet ledd. Her fremgår det at barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Hensikten var ifølge BLD å ” … understreke barnets generelle rett til å delta i alle forhold som berører det, ikke bare når det skal treffes formelle avgjørelser.” (Høringsnotat av 5. september 2012 s. 76 jf. også Prp. 106 L 2012-2013).
Endringen har følgelig til hensikt å tydeliggjøre at barn og unge skal involveres i alle sammenhenger som følger av barnevernets inngripen, ikke bare ved spørsmål som gjelder den konkrete saksbehandlingen.
Retten til medvirkning er nærmere spesifisert i forskrift. Formålet med forskriften er i henhold til § 1: «… å styrke barn og unges medvirkning og innflytelse i barnevernet. Medvirkning fra barn og unge skal få frem barnets perspektiv og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Medvirkning skal styrke barnets posisjon og gi bedre rettssikkerhet for barnet».
I henhold til § 3 første ledd skal barnet få; «… tilstrekkelig og tilpasset informasjon og gis mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.».
Når det gjelder retten til informasjon følger det av forskriftens § 4 at barneverntjenesten skal sørge for at barnet informeres om;
(a) situasjoner der han eller hun kan uttrykke sine synspunkter, om
(b) saken og egen situasjon, om
(c) tjenestetilbudet og om
(d) sine rettigheter.
(e) hvilke valg og beslutninger som må treffes og konsekvenser av disse.
Barns medvirkning skal sees som «… en prosess som må utøves under hele sakens forløp i barnevernet.» jf. § 5. Dette er altså noe barnevernet må følge opp fortløpende så lenge kontakten med barnet og familien pågår. Samtidig fremgår det også av forskriften at barnet ikke må utsettes for press til å medvirke.
Det er ganske klart at barnevernet ikke følger loven på mage av disse punkter. Det er derfor viktig at flest mulig blir oppmerksomme på dette.
Kunnskap er makt.
***********************************************
Это право закреплено в настоящее время конституции § 104. В первом абзаце втором предложении говорится, что дети: "... имеет право быть услышанным в вопросах, касающихся их, и их мнение должно иметь веса в соответствии с их возрастом и развитием. »